Flerspråklighet

Det finnes forskjellige definisjoner av individuell tospråklighet/ flerspråklighet. Myers-Scotton definerer en flerspråklig person som en som mestrer to ulike språk på et grunnleggende nivå i muntlige ferdigheter, slik at en kan føre en kort samtale på begge språkene. Myers-Scotton (2013, s.44) hevder at «bilingualism is the ability to use two or more languages sufficiently to carry on a limited casual conversation”. Grosjean og Li (2013) definerer flerspråklighet på en liknende måte. De definerer flerspråklighet som «the use of two or more languages (or dialects) in everyday life” (Grosjean og Li, 2013, s.5) Både Myers-Scotton og Grosjean og Li vektlegger at flerspråklighet ikke dreier seg om å kunne to eller flere språk flytende, men å kunne beherske dem godt nok til å føre en samtale. Det er uenighet om akkurat hvor høy kompetanse man må ha i språkene for å kalle seg tospråklig / flerspråklig (Svendson, 2008) Bruken av språket synes å være sentralt når man skal ta stilling til om et menneske er flerspråklig eller ikke. (Grosjean og Li, 2013). Grosjean og Li opererer med en ganske vid deinisjon på flerspråklighet der også det å snakke to ulike dialekter anses å være en form for flerspråklighet.
Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i definisjonen av flerspråklighet som en språkkompetanse som gjør at man er i stand til å bruke flere enn ett språk i hverdagslivet.
Jeg har intervjuet en person, Sahar Hasani, som jeg mener er flerspråklig. Se vedlegg.
Grunnen til at Sahar ble flerspråklig var at hun kom som flyktning fra Iran til Norge. I tillegg bodde hun noen år i eksil i Irak (hos besteforeldrene sine) da hun var liten. I Norge har hun vokst opp i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Hun lærte sitt morsmål (sorani) da hun bodde i Iran, og norsk og engelsk lærte hun på skolen i Norge.
Ifølge Myers-Scotton (2013) finnes det to faktorer som er med på å gjøre et menneske flerspråklig, nemlig nærhet (proximity) og forflytning (displacement). Begge disse faktorene er tilstede når det gjelder Sahar siden hun flyttet (flyktet) til et nytt land, altså forflyttet seg, i tillegg til at hun så levde omgitt av (i nærheten av) flere språk (på skolen, i familien og i samfunnet) i det nye landet.
Sahar har hatt en suksessiv språktilegnelse, det vil si at hun har lært seg andre språk etter at hun først tilegnet seg morsmålet / førstespråket. (Svendsen, 2008) Hun er et eksempel på at det språket man kan best, endrer seg i løpet av livet, slik Grosjean og Li (2013) beskriver. Morsmålet som hun lærte først og brukte hjemme de seks første årene av sitt liv, glemte hun siden gradvis mer og mer av. Grunnen til det var at etter familien flyktet fra Iran til Norge, og hun begynte på norsk skole, fikk hun ikke morsmålsopplæring, men kun opplæring på norsk. Norsk ble derfor hennes andrespråk og det språket hun etter noen år i Norge behersket best. Foreldrene bestemte seg også for å snakke en del norsk hjemme. Når de snakket til henne brukte de mange norske ord, iblandet morsmålet. Siden hun flyttet til Norge før skolealder lærte hun aldri å lese og skrive på morsmålet sitt (sorani). Hun opplever derfor at hun har store mangler når det gjelder å uttrykke seg på sitt førstespråk/ morsmålet sitt, og uttrykker seg bedre både på sitt andrespråk (norsk) og sitt tredjespråk (engelsk). Norsk er det språket hun tenker på. Hun beskriver sine ferdigheter på morsmålet som grunnleggende. På andrespråket og tredjespråket har hun gode (flytende) ferdigheter både skriftlig og muntlig. På fjerdespråket (persisk) har hun grunnleggende ferdigheter. Hun har altså vært gjennom en periode med endringer i språkbruken, med språktap (attrition) av førstespråket (fordi det ikke ble stimulert og videreutviklet) og språktilegnelse av et andrespråk som ble dominant (Grosjean og Li, 2013). Vi ser altså at det ikke alltid er førstespråket som er det språket en flerspråklig person behersker best, slik som Grosjean og Li (2013) påpeker.
Sahar er et eksempel på at man kan være flerspråklig selv om man ikke snakker flere språk like bra. Det er vanlig at tospråklige /flerspråklige ikke kan uttrykk seg like godt på begge eller alle språkene sine (Grosjean og Li, 2013, Svendsen, 2008). Han / hun kan kanskje uttrykk følelser best på ett språk og uttrykke seg faglig og analytisk bedre på et annet språk. Svendsen (2008) hevder at språkferdighetene hos flerspråklige ofte er komplementære. Man bruker gjerne forskjellige språk til å uttrykke forskjellige ting, altså finnes det en funksjonsdeling mellom språkene (Svendsen 2008). Sahar har store variasjoner i sine språkferdigheter. På sitt morsmål (sorani) har hun noe muntlige ferdigheter mens hun på sitt andrespråk (norsk) har svært god kommunikativ kompetanse både skriftlig og muntlig. Grosjean og Li (2013) snakker også om komplementaritetsprinsippet som handler om språkenes funksjoner. Svendson (2008, s. 43) sier at «ferdighetene i de to språkene er ofte kompelmentære eller utfyllende». Når et språk brukes på flere livsområder eller domener, øker også kompetansen i språket. Motsatt vil et språk som bukes i få domener, gjøre at språkkompetansen og språkflyten blir lav (Grosjean og Li, 2013, Svendsen, 2008). Siden Sahar bruker morsmålet sitt veldig lite (på få domener) har språkkompetansen hennes, inkludert språkflyten og ordforrådet, lidd under det og blitt drastisk redusert i løpet av årene. Hun sier at hun ofte har problemer med å finne riktige ord for å uttrukke seg godt. Samtidig har de to språkene hun bruker mest i hverdagen (i jobbsammenheng, med familie, venner, i både sosiale og profesjonelle/ faglige sammenhenger) blitt sterke språk som hun behersker flytende. Når hun for eksempel skal snakke om emosjonelle ting bruker hun norsk siden hun best kan uttrykke slike ting på det språket. Dette er sentrale momenter når det gjelder å få et godt innblikk i språkets rolle i hverdagslivet til flerspråklige personer.
Informanten og jeg har liknende oppfatning av hva det vil si å være flerspråklig. Hun sier at når man for eksempel snakker norsk og leser artikler på engelsk i løpet av en dag, da er man flerspråklig. Dette er jeg enig i. Hun mener man også bør inkludere det å kunne flere dialekter i flerspråklighetsdefinisjonen. Grensen mellom ulike dialekter og ulike språk kan være ganske flytende. Jeg mener likevel at flerspråklighet i hovedsak bør dreie seg om ulike språk og ikke inkludere det å beherske dialekter som likner på hverandre.
Intervjuet med spørreskjema gav et godt innblikk i språkets rolle i hverdagen til en flerspråklig person. Det viser kompleksiteten i å ha ulik kompetanse i de forskjellige språkene en bruker, at bruken av språkene varierer med livsområde / domene og at kompetansenivåene i de forskjellige språkene ofte endres i løpet av livet.

Margrete Johannessen, september 2016

Kilder:

Grosjean, F. og Li, P. (2013) The Psycholinguistics of Bilingualism, Blackwell Publishing, UK
Myers-Scotton, C. (2013) Mutliple Voices, An Introduction to Bilingualism, Blackwell Publishing, UK
Svendsen, B.A. (2008) Flerspråklikghet i teori og praksis. I Hvistendal R. red, Flerspråklighet i skolen, Universitetsforlaget, Oslo, s. 31-60

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License