Mellomspråkanalyse

Innledning

Mellomspråk vil si det språket en innlærer bruker underveis i prosessen med å tilegne seg et andrespråk (Berggren & Tenfjord, 2005). Et andrespråk er det språket en lærer i et miljø der det brukes som dagligspråk, og som en lærer etter tre-fireårsalderen (Alver, Sørland & Berggren 2012). Dette språket læres på en annen måte enn morsmålet/ førstespråket, siden innlærer nå har kunnskap og erfaring som språkbruker. Å lære seg et andrespråk er en aktiv prosess som innebærer å teste ut hypoteser for det nye språket. Slik blir mellomspråket et eget språksystem som er i stadig utvikling og endring over tid, ofte med forutsigbare og regelmessige læringsforløp (Hilditch & Aarsæther, 2008; Berggren & Tenfjord, 2005). Mellomspråk dreier seg både om språklig atferd, altså hvordan språket brukes muntlig og skriftlig, samt innlærers viten om språket (Alver, Sørland & Berggren 2012; Berggren & Tenfjord, 2005). Et sentralt trekk ved mellomspråk er at de er ustabile og endrer seg over tid (Berggren & Tenfjord, 2005; Hilditch & Aarsæther, 2008). Noe annet som kjennetegner mellomspråk, er forenklinger og korte ytringer, for eksempel at noen ord er utelatt eller ikke bøyd. Mellomspråk er ofte noe påvirket av innlærers morsmål, og kan derfor inneholde systematiske grammatiske "feil" grunnet slik tverrspråklig innflytelse (Berggren & Tenfjord, 2005; Hilditch & Aarsæther, 2008). Slike "feil" kan også oppstå som konsekvens av at innlærer systematisk tester ut noen lærte regler, slik vi skal se i analysen av mellomspråksteksten. Et sentralt trekk ved mellomspråk er variasjon i samme tekst, som vi også skal se eksempler på under. Mellomspråket utvikler seg fra et enkelt til et mer og mer komplekst språk som likner mer og mer på målspråket. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder i hvilken grad og hvor fort en innlærer tilegner seg et andrespråk (Berggren & Tenfjord, 2005; Hilditch & Aarsæther, 2008; Alver, Sørland & Berggren, 2012). Jeg skal nå se etter typiske mellomspråkstrekk i teksten Min drømm, spesielt innen morfologi og syntaks.

Hoveddel

Morfologi

Morfologi handler om ordenes struktur. Ordbøyning og orddanning er her vesentlig (Simonsen og Theil, 2005). På norsk skal for eksempel substantivet bøyes i tall og bestemthet, verbet i tempus og adjektiv i tall. I mellomspråket er morfologien i stadig utvikling.
Sammensatte ord kan representere et problem for innlærere av norsk som andrespråk. (Hilditch & Aarsæther, 2008) I teksten Min drømm står det for eksempel vintern ferie (linje 1). Variasjon i teksten, nemlig at det senere står vinterferie (linje 17), er et mellomspråkstrekk som kan tyde på at innlærer er usikker, men på vei til å mestre det å skrive sammensatte substantiv på norsk. Variasjon og sammenblanding i teksten når det gjelder substantivbøyning, kan også tolkes som et mellomspråkstrekk, og viser at innlærer er usikker på bøyning av substantiv i entall og flertall. Spesielt det at substantiv på norsk har egne bøyningsendelser (-ene) i bestemt form flertall, kan være utfordrende (Ryen & MacDonald, 2008). Det står to norsk gutten (linje 3), to daget (linje 9), fire gutten (linje 10), to norsk guttene (linje 10) og norsk jentene (linje 12). Dette kan tyde på at innlærer er i en prosess hvor han tester ut hypoteser om flertallsbøyninger i sitt språksystem.
Variasjon i hvordan innlærer skriver stedsnavnet Hønefoss, nemlig Honføs (linje 2), honfos (linje 5), hånfos (linje 5) og hØnfoss (linje 11) tyder også på det ustabile i et mellomspråk, og at han tester ut forskjellige måter å skrive det på.
Innlærer viser usikkerhet når det gjelder å bøye verb i tempus. Han mestrer en del verb i preteritum, som for eksempel: var, kunne, laget, forklarte, gikk og kjøpte. Dette tyder på at han er på god vei når det gjelder å bøye verb i preteritum. Innlærer skriver jeg, likk å gå på ski (linje 7) i stedet for jeg likte å gå på ski. Dermed bøyer han verbet å like på samme måte som for eksempel verbet å få i preteritum: fikk, likk. Her ser vi eksempel på indre logikk i mellomspråket. Det samme skjer når han skriver de hatt tatt (linje 15), der han bøyer verbet å ha som hatt i preteritum i stedet for hadde. Han skriver også vi trafte (linje 11) i stedet for vi traff. Her bøyer han verbet å treffe slik som en del verb bøyes, med preteritumendelse -te. Altså finnes det en logisk tankegang hvor innlærer aktivt prøver ut visse grammatiske regler i målspråket når han konstruerer sitt mellomspråk.
På linje 7-8 blander innlærer sammen nåtid og fortid i samme setning når han skriver men det var kold om natten vi fleiper og vitser til verandre. Han blander også sammen to fortidsformer: preteritum og preteritum perfektum. I noen setninger bruker han preteritum, mens han i andre setninger går over til å bruke preteritum perfektum. For eksempel hadde mått (linje 4), hadde gått (linje 7), hadde hatt (linje 15) og hadde våkenet (linje 17). Dette er et tegn på at han er usikker på forskjellen mellom disse tidene og prøver ut forskjellige varianter, noe som er et vanlig mellomspråkstrekk. Det kan være vanskelig for innlærere å velge mellom de forskjellige tempusformene på norsk, siden de er ganske komplekse (Ryen & MacDonald, 2008).
Innlærer forveksler har og er når han skriver jeg har ineresant (linje 2), noe som er en språklig forenkling og sannsynligvis skal bety jeg er interessert i det. Å forveksle verbet å være med å ha kan oppstå i mellomspråk, spesielt når innlærer har et morsmål hvor disse to verbene ikke finnes, og det derfor er usikkerhet rundt bruken (Ryen & MacDonald, 2008).
Innlærer viser usikkerhet når det gjelder bøying av adjektiv, siden han skriver det var kold (linje 7) i stedet for det var kaldt, og gått suppe (linje 10-11) i stedet for god suppe.

Syntaks

Syntaks handler om hvordan setninger bygges opp, altså setningsanalyse og ordstilling (Sveen, 2005). På norsk er V2-regelen viktig: det finitte verbalet skal alltid stå som ord nummer to i hovedsetninger. Dette er noe innlærere ofte strever med (Berggren & Tenfjord, 2005). I teksten Min drømm ser vi at innlærer mestrer V2-regelen i mange setninger, for eksempel Jeg var glad (linje 1), Jeg kunne ikke (linje 1), De forklarte oss (linje 12) og Deretter gikk vi (linje 11 og 13). Men også her er språket ustabilt. To setninger mangler helt verbal: Noen med buss, noen med bil (linje 6) og fra oslo til hånfos 1. time. Dette kan være morsmålsinnflytelse, siden noen språk kan ha setninger helt uten verbal. Innlærer mestrer å starte setninger med subjektet, men en setning mangler subjekt: Etter ferie daget tilbake til Oslo (linje 16). En setning begynner med verbal: kjøpte kort sendet jeg til (linje 14). Vi ser også andre eksempler på at innlærer ikke mestrer V2-regelen helt (og ikke inversjon): Deretter kl 9 alle hadde gått (linje 6-7) og etter to daget jeg har gått (linje 8-9). Dette tyder på at han strever med V2-regelen (og med å flytte på subjektet) når et annet ledd kommer først i setningen. Senere i teksten (linje 11 og 13) ser vi at han mestrer V2-regelen etter å starte setningen med deretter. Mestring finnes altså side om side med "feil".
Det finnes eksempel på en forenkling i mellomspråksteksten når innlærer utelater preposisjonen og skriver Jeg kunne ikke gå ski (linje 1). Det er ganske vanlig å utelate funksjonsord som preposisjoner i en mellomspråksfase (Ryen & Mac Donald, 2008).

Avslutning

Jeg har nå sett på noen typiske trekk ved mellomspråk innen morfologi og syntaks i teksten Min drømm. Disse trekkene viser blant annet at mellomspråk er et ustabilt språk med systemvariasjoner, hypotesetesting og usikkerhet i bøyning av substantiv, verb og adjektiv samt i plassering av subjekt og verbal. Språket er i utvikling når det gjelder morfologi og syntaks, og korrekt språkkonstruksjon veksler med "feil" konstruksjon. Det finnes indre logikk, mønster, generalisering og forenkling, samt tegn til morsmålsinnflytelse i teksten.

Margrete Johannessen, september 2016

Kilder

Alver, V., Sørland, K. & Berggren, H. (2012) God nok i Norsk? Språk og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo, Cappelen Damm Akademisk Forlag
Berggreen, H. & Kari T. (1999) Andrespråkslæring, Ad Notam, Gyldendal
Hilditch, G. & Aarsæther, F. (2008) Andrespråkseleven og målspråket. I: Nergård, M. E. & Ingebjørg T. red. Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo, Universitetsforlaget, s. 43-67
Ryen, E. & MacDonald, K. (2008) Strukturer i morsmål og målspråk. I: Ryen E. & Selj, E. red. Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo, Cappelen Akaddemisk Forlag, s. 223-255
Simonsen, H. G. & Theil, R. (2005) Morfologi. I: Kristoffersen, K.E., Simonsen, H.G & Sveen, A. red. Språk, En grunnbok. Oslo, Universitetsforlaget, s. 249-295
Sveen, A. (2005) Syntaks. I: Kristoffersen, K.E., Simonsen, H.G & Sveen, A. red. Språk, En grunnbok. Oslo, Universitetsforlaget, s. 295-385

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License